De fleste av oss gir fuglene grønt i form av f.eks. salat, eple, agurk, gulrøtter, mais osv.
Dette gjør vi fordi det er en kjensgjerning at er variert kosthold er en fin måte å forebygge mangelsykdommer hos fuglene våre på.
Dette er frukt og grønt vi er trygge på, og som vi vet ikke er skadelige. Men hvorfor ikke benytte mer av det vi finner i Norsk flora?
Det er et stort antall plantearter som med fordel kan benyttes som fuglekost.
Her skal vi ta for oss noen vanlige arter, som vi trygt kan benytte oss av
Rognebær er noe vi kjenner godt. I litteraturen står det at plantesaften generelt er regnet for å være svakt giftig, men den har vært benyttet som vinterfôr for husdyr. Bærene kan med fordel benyttes. Ja, tørkede rognebær finnes i flere papegøye blandinger. så hvorfor ikke gi friske bær? Bærene kan høstes i September og kan enten gis som de er (til finker må de knuses) eller fryses ned.
De dypfryste bærene har den fordel at de er rikere på A- og C-vitamin enn de tørkede.
Bærene kan brukes til kanari, undulat, finkefugler, parakitter, papegøyer samt større eksotiske frøspisere.
De er også fine til ville fugler.
Kløver er også en gruppe planter som kan brukes til de fleste fugleartene i vårt fuglehold. Rødkløver er mye brukt i utlandet. Hvitkløver kan også brukes, og den er mye brukt som grønfôr innen landbruket.
Frøene er også godt egnet for tropefugler.
Rødkløveren blomstrer i mai/juni, og man kan gjerne plukke en bukett og «lagre» denne i en vase så man har til noen dagers forsyning. Kløver kan brukes til kanari, undulat, prakt finker, parakitter, papegøyer og vaktler
Groblad samt andre Plantago-arter som Strandkjempe, Dunkjempe, Fik-kjempe m.fl..
Her kan bladene benyttes, samt mellom juni-oktober kan man finne halvmodne og modene frø. Man henger frø stenglene sammenbundet inn i volieren/buret.
Man kan dessuten samle frø stenglene, bunte dem og fryse dem ned for bruk i vinter sesongen.
Denne planten spises av kanari, undulat, prakt finker, parakitter, papegøyer, vaktler og fasaner.
Lønn. Her er det de halvmodne lønnefrøene som brukes. Dette er et godt tilleggs- og hekke fòr. Frøene kan høstes mellom juni-oktober (noe avhengig av art), og man kan gjerne fryse dem ned for vinterbruk. Frøene er ikke så harde i halv-moden tilstand. Spesielt godt egnet for parakitter, papegøyer, skogs- og finkefugler.
Geitrams er enda en plante som vi kan benytte oss av. Denne planten blir 60-140 cm høy, og har som kjent rosa-røde blomster. Dette er en av de første plantene som slår seg ned på hogst felter ( trives i næringsrik jord). Blomstringstiden er fra juli-oktober. Planten danner kapselfrukter og i disse befinner det seg små hår kledde frø som er godt tilleggsfôr.
Etter litt tilvenning spises frøene av kanari, undulat, parakitter, papegøyer, vaktler og fasaner.
Løvetann er selvfølgelig en fin forplante som vi bør benytte oss av. Hovedtiden for denne planten er mai-juni. Spesielt ettertraktet blant fuglene våre er frøene, og blomstene bør høstes når frøene er halvmodne. Mange av våre hjemlige finkearter lever nesten utelukkende på løvetann frø i dens blomstringstid. Man bør klippe av «fallskjermene». Alle deler av planten kan for øvrig benyttes som fuglemat. Spises helst av finkefugler og mindre frøspisere.
Man kan også presse ut saft av ungplanter av løvetann, vanlig ryllik og brennesle for så å blande dette i drikkevannet til fugllene i forhold 1:4. Denne blandingen skal virke stabiliserende på mage og tarm. Virkningen reduseres ved lyspåvirkning, derfor bør man bruke er drikkerør/automat av brun plast. Man kan også blande ekstraktet i eggefôr/bløtfôr og gi det over flere dager. Ekstraktet kan visstnok lagres i 2-3 uker på en medisinflaske (flaske av brunt glass) i kjøleskapet.
Vassarve finner man først fordi den har overvintret under snøen. Dette er en av de mest populære fôrplantene du kan gi til dine fugler, men ulempen er at den ikke kan fryses. På vinterstid finnes den tilgjengelig som ugress i kommersielle veksthus. Ellers trives den best på næringsrik jord som kompost hauger. Plukkes den i veksthus, bør man forsikre seg om at det ikke er brukt plantevernmidler.
Alle fuglene spiser hele planten, men ved rikelig tilbud spiser fuglene bare blomst og frø.
Ikke alle fugler liker alle sorter grønfôr. Det må prøves, ikke bare i uker men i måneder. Grønfôr kan samles i hele vekstperioden og det meste kan fryses.
Oppsummering;
Dette var bare tips om noen ganske få ting som vi kan gi fuglene som tillegsfor. Vi har f.eks. også nyper som kan gis hele, hakkete, most eller at vi lager ekstrakt som gis ved siden av drikkevannet. Denne ekstrakten kan også brukes til å dynke en salatblanding av flere grønne urter. Som en generell regel aå er mørke grønne, bladrike grønsaker og gule frukter best, f.eks. brokkoli og gulrøtter.
Grønfôr er en viktig vitamin- og proteinkilde til våre fugler. I tillegg oker det trivselen og stimulerer hekke lysten. Foret skal være friskt, rent og tørt. Utenfor vekstperioden skal det evt. bruket kjøpt grønfôr, f.eks salat, litt persille brokkoli, agurk osv. Mange forer kun med salat og agurk, men næringsverdien av disse er liten da de inneholder veldig mye vann.
Ved innsamling av grønfôr skal man passe på at man ikke samler direkte ved veikanter, fordi Norge er det siste industriland som bruker blyholdig bensin. Best er det å samle i egen hage eller i hagen til kjentfolk. Går man ut i naturen så må man likevel forsikre seg om at grønfôret ikke er sprøytet. Dette er ofte tilfelle langs åkrer og også i skogkulturer. Langs beiteområder er det liten risiko for sprøytemidler. Best er det å spørre grunneieren.