CITES forskrifter

Vedrørende levende CITES-listede fugler og nye krav om innførselstillatelse, merking og utstedelse av norsk eiersertifikat

Ny CITES-forskrift 
Fra 1. juli 2018 har den nye norske CITES forskriften trådt i kraft. Forskriften med vedlegg kan ses på Lovdata: 
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2018-06-15-889?q=CITES

Mer utfyllende informasjon og veiledning til forskriften er å finne på Miljødirektoratets sider:

http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/2018/Juni-2018/Nye-bestemmelser-om-handel-med-trua-arter  

Oppdatering av artslisten (forskriftens vedlegg I) vil, som tidligere, skje tre måneder etter hvert partsmøte. Artslistene er dynamiske. Etter hvert som det kommer ny kunnskap om de internasjonalt truede artene, vil nye arter kunne føres opp eller fjernes fra listene. I tillegg forventes at endringer av forskriftsteksten vil gjennomføres ved behov, blant annet basert på oppfølging av internasjonale vedtak. 

I ny forskrift omfattes artslistene av forskriftens vedlegg I. I tillegg har de ulike listene endret navn fra liste I, II og III til henholdsvis liste A, B og C. Artslistene i forskriften er identiske med CITES liste I, II og III, men forskriften åpner for blant annet en opplisting av arter, slik flere stater som blant annet EU, USA og Australia har gjort. Forut for en eventuell endring vil denne vurderes av Vitenskapskomiteen for mat og miljø og sendes på norsk offentlig høring. 

Nytt krav om innførselstillatelse
Den nye forskriften etablerer et generelt krav om norsk innførselstillatelse for alle importer av eksemplarer på CITES liste A og B. Det betyr at før internasjonal transport til Norge kan gjennomføres må det foreligge både en CITES-utførselstillatelse fra ansvarlig CITES-myndighet i utførselsstaten og en norsk CITES-innførselstillatelse ved import til Norge. Mellom Svalbard og Norge gjelder krav om eksporttillatelse utstedt av direktoratet. For eksport fra Norge til blant annet EU har det lenge vært etablert tilsvarende praksis i EU med krav om henholdsvis CITES-innførselstillatelser utstedt av myndighetene i ansvarlig EU-land og norske eksporttillatelser. Det er verdt å merke seg at for eksemplarer som gjenutføres fra EU- eller EØS-stat til Norge er det ikke påkrevd med norsk CITES-importtillatelse. Unntaket gjelder med andre ord ikke eksemplarer som er oppdrettet i EU eller EØS, bare de som er tidligere importert og det er tidligere utstedt innførselstillatelse, til EU eler EØS-området. 

Krav til merking 
Miljødirektoratet som norsk CITES forvaltningsmyndighet er opptatt av at sammenhengen mellom dokumentasjon og eksemplaret skal styrkes. Det følger blant annet av at det innføres krav til eiersertifikat (innenlands eierbevis) og merking av eksemplarer. Krav om merking av levende fugler vil også gjøres gjeldende i forbindelse med søknader om innførsel og utførsel, spesielt gjelder det de artene som skal være merket og ha eiersertifikat. 

Merkekravene fremgår av forskriftens vedlegg 3. Det legges opp til ulike merkemetoder for ulike arter. For å sikre dyrevelferd skal den nyeste metoden innen biologi og veterinærmedisinsk forskning anvendes. Direktoratet vil derfor vurdere søknadene individuelt med hensyn på slike krav. 

Krav om eiersertifikat og tilbakemerking gjelder alle levende fugler som omfattes av CITES liste A og alle eksemplarer av rovfugler/ugler (det vil si fra liste A og B). Eksemplarer som omfattes av krav om merking og eiersertifikat og som befinner seg i landet i dag får frist innen 1.7.2020 på å søke om eierbevis (det vil si innen 2 år etter 1.7.2018). Utstedelse av eierbevis forutsetter at eier kan godtgjøre lovlig erverv av arten, herunder lovlig innførsel. For eksemplarer som innføres til landet etter 1.7.2018 så skal det søkes Miljødirektoratet om eiersertifikat innen fire uker etter innførsel. Av praktiske årsaker, blant annet i de tilfeller rettmessig merking ikke er gjennomført i utførselsstaten, vil søknad om CITES-innførselstillatelse måtte håndteres først, og når eksemplaret befinner seg i Norge vil det være mulig å søke om eierbevis. Vedlagt søknad må det være bilde av eksemplaret, bilde av fotring med tydelig nr., beskrivelse av ringen (lukket/åpen) og bilde av chip barcode/nummer. 

Eiersertifikat utstedes i navn og adresse til den som omsøker. Sertifikatet følger deretter eksemplaret og skal med andre ord ikke endres eller omsøkes for hver gang eksemplaret overdras til andre. Forhandlere som importerer eksemplarer fra utland og som allerede har kjøper i Norge, kan selvsagt søke i kjøpers navn eller søknad kan overlates til kjøper, så lenge søknad foreligger innen fire uker etter innførsel. 

Fotring/mikrochip


Generelt vil det for fugler kreves merking med mikrochip og fotring. NTL etablerer nå et landsdekkende system der ringer med NTL og nummer skal anvendes. Dette gjelder både oppdrett i Norge, der unger skal merkes og omsøkes for eiersertifikat innen fire uker etter fødsel, og NTL kan merke importerte eksemplarer som ikke er merket fra før. 

Importerte eksemplarer kan ha påsatt ringer av ulike typer. Alle ringer, chip og oppdrettsbevis skal dokumenteres med bilder/kopier. Kun ringer påsatt i tråd med merkekravene godtas.

Miljødirektoratet gjør oppmerksom på at utstedelse av eiersertifikat ikke er ensbetydende med utførselstillatelse. Eiersertifikat er en innenlands dokumentasjon på lovlig besittelse, og vil være til fordel for eier og eventuell senere overdragelse til andre innenlands. Søknad om CITES-utførselstillatelse vil med andre ord vurderes ut fra de til enhver tid gjeldende krav for eksport. 

Søknadsskjema
Miljødirektoratet har etablert et elektronisk søknadssenter med skjema som skal anvendes ved søknad om henholdsvis søknad om CITES-utførselstillatelse, CITES-innførselstillatelse eller CITES-eiersertifikat. Her må man først registrere egen profil som søker. Se lenke: 
https://soknadssenter.miljodirektoratet.no/

 

For spørsmål om CITES så kan følgende epostadresse anvendes: cites@miljodir.no (gjelder ikke fremsendelse av søknader, da benyttes søknadssenteret!)

Miljødirektoratet