Bygging av trygge volierer, internkontroll m.m.
av Frank Fredriksen
Bunnen i voilieret – forebygging av graving:
Det er viktig å ha et godt fundament i volierer. Det skal ikke være mulig for rovdyr å grave seg inn, eller for fuglene å kunne grave/trenge seg ut. Dette kan gjøres på flere måter:
1. Støpe fast gulv i volieret. Dette er godt egnet der du ikke kan ha naturlige vekster på grunn av gnagende fugler. Et støpt gulv kan lett spyles rent.
2. Legge netting i bunnen av volieret. Denne skal være smårutet, slik at rotter o.l. ikke får gravd seg inn. I store volierer trenger du ikke ha netting under det hele, men ½ meter innover langs kantene. For fugler som ikke gnager, kan du da plante trær etc. mer innskudd i volieret, der det ikke er netting i bunnen.
3. Legge underjordisk netting i bakken ca 1/2 meter ut fra kanten utenfor volieret. Den stopper dyr som prøver å grave seg inn.
4. Legge tett med belegningsstein utenfor volieret – helt inntil nettingen. F.eks. store firkantheller eller lignende, som hindrer graving.
5. Man lager en «såle» – enten oppmurt, med Leca-blokker, eller med nedgravd impregnert tremateriell eller lignende. Dette blir en grunnmur voliere-elementene festes til.
Sluse – forhindrer utflygning:
For å hindre fuglenes mulighet til å kunne fly rett ut når noen går inn i volieren, er det svært viktig å ha en sluse. Dette er et lite inngangsrom til volieren. Fugleholder åpner døra utenfra og går inn i dette rommet. Lukker døra bak seg før ny dør inn til volieret åpnes. Da er det ingen sjanse for at noen av fuglene kan fly rett ut. Har man flere voliere-inndelinger, kan ett kvadratisk sluserom kombineres ved å ha tre dører inn til tre forskjellige volierer. Han man enda flere volierer, kan slusen lages som en lang gang med dører inn til hvert enkelt voliere. Har man bygget eget fuglehus, er det mulig å lage dør derfra og inn til det ytre volieret fra fuglehuset. Da tjener selve fuglehuset som en sluse når dør/vinduer er lukket.
Voliere-elementer:
Den vanligste måten å lage volierer på, er å lage rammer som nettingen festes til. Han man spissnebb og mindre krumnebb som ikke gnager så mye, er solide trerammer bra nok. De lages vanligvis standardisert med ønsket høyde, og bredde som tilsvarende nettingrullen. Dette kan man lage selv. Tre-rammer skrus sammen med solide skruer. Fordelen med ramme-elementene er at de kan skrus fra hverandre og settes sammen på ny måte ved endret behov.
Har man større krumnebb, er det lurest med metallrammer de ikke kan gnage i stykker. Også nettingtykkelsen må tilpasses fuglene. Minknetting er vanlig å bruke. Det finnes flere typer ferdige voliere-elementer å få kjøpt. (Ofte fra Danske firma) Disse kan også spesialbestilles etter egne mål. Metallrammer festes sammen med spesialklips fra produsenten eller solid ståltråd.
Lås på de ytre dørene.
For å gjøre innbrudd/utbrudd vanskelig, er det lurt med låsbar sikring av dører. Spesielt større papegøyer har styrke og intelligens nok til å kunne åpne ganske finurlige låser. Bruk solid hengelås – nøkkelen må ikke stå i!
Forkaruseller:
Forkaruseller er populære. De gjør det mulig å foreta den daglige foringen uten å gå inn til fuglene. Karusellen kan svinges rundt, slik at fôrkoppene vender ut. Da kan man fore i koppene før karusellen svinges innover igjen, og låses.
Det finnes et godt utvalg av solid netting som er godt egnet til volierebygging i forskjellig maskestørrelse.
Netting fås kjøpt på rull i forskjellige maskestørrelser. Til store krumnebb må man bruke grovere netting som de ikke kan bite over.
Lurt å ha ekstra kopper, slik at man evt. kan bytte til renvaskede kopper ved foring – spesielt om bløtfor brukes.
Noe man skal være OBS på, er at smarte dyr som f.eks. ekorn, kan lære seg å skyve opp låsemekanismen. Derfor er det lurest å plassere slike forkaruseller inne i fuglehus eller inni slusen. Evt. at man lager en ekstra ytre forsterking som hindrer dyr i å kunne komme til skyvelåsen.
Utflygingsluker
Har man bygget eget fuglehus i tilknytning til volieret, er det praktisk å kunne stenge fuglene ute eller inne, f.eks. under større rengjøringsarbeid eller vinterstid, i dårlig vær etc. Da er det praktisk å lage egne luker man kan manøvrere på avstand utenfra – ved å trekke i vaire som åpner/lukker luken. Fuglene jages inn eller ut med luken åpen. Derpå lukkes luken, og man er sikker på hvor fuglene befinner seg.
Mange lager en slik luke selv. Men det går også an å få kjøpt f.eks. denne typen ferdig til bruk, med lang stålvaire man kan trekke i utenfra.
Internkontroll
I praksis vil man ved den daglige foringen automatisk følge med på at volieret ikke har fått skader og at alt er bra med fuglene. I tillegg til dette bør man foreta en omhyggelig kontroll av hele byggverket med jevne mellomrom.Man går langs hele voliere-konstruksjonen og sjekker at:
1. Det ikke er spor av gnaging langs bunnen – utenfra eller innenfra
2. Netting er hel og godt festet til rammene.
3. Rammene er festet godt sammen og at de ikke har fått skader eller har vridd/forskjøvet seg.
4. Så fremt det er mulig, telles fugler i hvert voliere. Man tar en kontroll på at alle er til stede.
5. Har man flere fugler, lages et kartotek med oversikt over hvert individ. Ringnummer, art, evt. variant, alder, oppdretter eller hvor de har kommet fra – er naturlig å ha med. Har man flere volierer – også hvilket voliere de bor i. Oversikten kan brukes ved tellingen under pkt. 4
6. Får man oppdrett, ringmerkes ungene med NTL-ring (Undulater kan også merkes med NUK-ring). Det lages et register over oppdrettede unger, hvor ringnummer, fødselstidspunkt, foreldre, art og evt. mutasjonsopplysninger, samt kjøper framkommer. På kjøpere registreres navn, adresse, telefon og evt. mail.
En kontroll av selve volieret er det normalt å gjøre meget omhyggelig hver vår – men den kan med fordel også gjentas månedlig. Daglig sjekkes at fuglene er i god form og at mat og vann er i orden i hvert voliere.
Internkontrollrutinen beskrives utførlig tilpasset det enkelt voliereanlegg, og det lages en protoll hvor det kvitteres og signeres for hver utført kontroll.
Arbeidsbeskrivelse til vikarer
Ved ferie eller sykdom er man avhengig av at andre stepper inn og steller fuglene. De fleste har faste folk som pleier å gjøre dette. Uansett er det lurt å lage en god og detaljert beskrivelse av hva som skal gjøres av daglig stell. Legg vekt på sikkerhet ved riktig bruk av sluse m.m. og hvordan det er lurest å gjøre de forskjellige arbeidsoppgavene. Vær obs på at en kopp med tomme frøskall kan se full ut for et utrenet øye. Skriv opp hva som skal fores hvor etc. Etter foringen tar vikaren en etterkontroll av at det er mat og vann i alle volierer, slik at ingen er utelatt. Det kan oppstå situasjoner hvor uerfarne vikarer må tre inn uten forvarsel. Med beskrivelsen legges det også igjen telefonnummer til hobbyvenner som kan bistå, fuglekyndig veterinær etc.
Har man bygget eget fuglehus i tilknytning til volieret, er det praktisk å kunne stenge fuglene ute eller inne, f.eks. under større rengjøringsarbeid eller vinterstid, i dårlig vær etc. Da er det praktisk å lage egne luker man kan manøvrere på avstand utenfra – ved å trekke i vaire som åpner/lukker luken. Fuglene jages inn eller ut med luken åpen. Derpå lukkes luken, og man er sikker på hvor fuglene befinner seg.
Mange lager en slik luke selv. Men det går også an å få kjøpt f.eks. denne typen ferdig til bruk, med lang stålvaire man kan trekke i utenfra.
Forhindre smitte fra utefugler.
Brukes grovmasket netting til store fugler er det mulig for norske småfugler å fly igjennom. For å hindre dette, må man sette på en ytre netting i fin maskestørrelse, slik at fugl, rotter etc. ikke kommer gjennom. For å skjerme foravføring fra ville fugler ovenfra, kan man dekke taket med gjennomsiktige plastplater etc. Dette er spesielt påkrevet vår og høst, når det er fare for fugleinfluensa.
Litt om bakgrunn – hentet fra Forskrift om fremmede organismer
§ 13.Hold av fremmede organismer
Bl.a. Holdet må utøves i samsvar med kravene til aktsomhet i § 18 og § 19 og kravet til internkontroll i §26. Kapittel V. Krav til aktsomhet og til virksomheter og tiltak som kan medføre spredning av fremmede organismer
§ 18.Alminnelige krav til aktsomhet
(1) Den som er ansvarlig for innførsel, hold, utsetting eller omsetning av organismer, eller som iverksetter tiltak som organismer i miljøet, skal opptre aktsomt for å hindre at aktiviteten medfører uheldige følger for det biologiske mangfoldet, herunder
a. Ha kunnskap om den risiko for uheldige følger for det biologiske mangfold som aktiviteten og de aktuelle hvilke tiltak som er påkrevd for å forebygge slike følger, og
b. treffe forebyggende tiltak for å forhindre at aktiviteten medfører uheldige forhold for det biologiske mangfold, og for utilsiktet spredning av fremmede organismer. § 26.Plikt til å utføre internkontroll (1) Virksomheter som driver med innførsel, omsetning, hold eller utsetting av fremmede organismer skal etablere og dokumentere internkontroll. Internkontrollen og dokumentasjonen av denne, skal tilpasses virksomhetens art, aktivteter,hetens risikoforhold og størrelse, og skal utføres i det omfang som er nødvendig for å etterleve bestemmelsene i eller i medhold av forskriften. (2) Internkontrollen skal sikre at virksomhetens ansatte har kunnskap om reglene i forskriften, herunder kravene i kapittel V, om vilkårene for tillatelser til innførsel eller utsetting, og om rutinene for etterlevelse av reglene. (3) Internkontrollen skal som et minimum inneholde: a. rutiner for å sikre at kravene i eller i medhold av forskriften blir overholdt b. rutiner virksomheten følger dersom avvik oppstår og for å hindre gjentakelse av avvik, c. rutiner for å sikre at ansatte, eller andre som er involvert i virksomheten, overholder vilkår gitt i tillatelser, og d. opplysninger om hvem som er ansvarlig for at rutinene blir overholdt.
Bygging av trygge volierer, internkontroll m.m.
(4) Virksomheten skal gjøre dokumentasjon av internkontrollen tilgjengelig ved kontroll.